Det er langt til Rio

Kart over hotelletDet er langt å reise i 12 timer i fly. Selv om det er skjerm i setet hvor man kan se alle mulige filmer, høre på musikk og spille spill. Man kjenner det godt i kroppen. Det som kunne gjort det verre var at, fordi flyet var helt fullbooket, så hadde vi ikke fått sete ved siden av hverandre. Jeg hadde i tillegg fått et midtsete, som er rimelig slitsomt; spesielt når man skal prøve å få albuerom nok til å spise. Heldigvis var han som satt ved siden av meg en veldig hyggelig fyr som gledelig var villig til å bytte sete, slik at vi fikk sitte sammen.

Flyturen begynte heller ikke optimalt. Ene piloten klarte å kutte av seg fingeren da han skulle ta en kontrollrunde rundt flyet. Han ble naturlig vis kjørt rett på sykehuset for å opereres, og kunne selvfølgelig ikke fly flyet. De måtte dermed kontakte en ny pilot som kunne være med å fly oss til Rio. Det er vel ikke bare er bare å kaste seg rundt sånn for å fly en så lang tur. Det tok 2 timer før den nye piloten var på plass, og vi kunne endelig komme oss avgårde.

Vel oppe i luften var det bare å prøve å få sove litt, siden vi var oppe lortetidlig. Men å sove på fly er som kjent ikke det letteste. Bråk, turbulens, beskjeder over høyttaleranlegget og dårlig sittestilling jobber imot å få en god søvn. Jeg sov kanskje én time til sammen, Målfrid noe mer. Men til gjengjeld fikk jeg sett en rekke amerikanske actionfylt filmer med skyting, aliens, roboter, monstre, klein romantikk og dårlig humor. Målfrid fikk gjenleve barndommen med Pac Man

De fleste medpassasjerene var helt ok. Til og med en liten kid i nabosetet som knapt lagde lyd, og sov nesten hele turen. Verre var det med de som satt sammen med han som var så snill å bytte sete med Målfrid. Han var tydeligvis omringet av en gjeng brasilianere som alle kjente hverandre. De hang rundt setet hans og pratet og lo, tidvis også hengende over fanget hans. Han som satt innerst i hans sete hadde i tillegg mark i ræva. Han skulle ut og inn av sete sitt, og helst når vi akkurat hadde fått mat, eller rett før vi skulle lande. Tror han snille mannen angret bittert på at han byttet sete. Vi var derimot overlykkelige.

Vi ankom Rio 5 minutter over midnatt, lokal tid. Vi var overtrøtte, og gledet oss til å komme til hotellet og i seng. Først måtte vi bare gjennom en rimelig lang passkontroll. Og de hadde jo ikke flust av folk på jobb, så det kjentes som en evighet. Vi fikk hentet bagasjen, og fikk der tatt en prat med den snille mannen. Han så sliten ut. Etter det var det inn i en ny kø for gjennomlysing av bagasjen. Etter lang om lenge kunne vi hoppe inn i en taxi, og sette snuten mot Copacabana og hotellet.

Det er et fint hotell som ligger et steinkast unna stranden. Vi fikk sjekket inn og brukte kort tid på å komme oss på rommet og i seng. Mer om hotellet og Rio forøvrig kommer i neste post.

En kommentar om “Det er langt til Rio

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s