Obrigada Rio

Alt har en ende, også oppholdet vårt i herlige Rio, dessverre..

Siste kvelden ville vi prøve å få med oss solnedgangen fra taket på hotellet, så vi tok heisen opp og rakk den såvidt. Å være ute i god tid for så å sitte og vente på solnedgangen er tydeligvis ikke noe for oss. Det hadde vi nemlig tenkt da vi var på Ipanema den ene dagen. Det står nemlig i Lonely Planet at en av tingene man ikke må gå glipp av mens man er i Rio nettopp er solnedgangen der. Men etter å ha vært på stranda en hel dag, og endt opp med sand på alle tenkelige plasser, og utenkelige plasser for den saks skyld, så var det ikke så lett å bli værende der til kl 20-21 på kvelden. Det fristet mer med en dusj. Vi prøvde med andre ord å være ute i god tid, noe som ikke gikk helt etter planen, men det gjelder vel bare å finne den gyldne middelvei 😉

Etter solnedgangen på taket gjenstod det bare å pakke sekken og dra videre til neste stoppested, Foz do Iguaçu, neste dag.

Vi var ute i god tid på flyplassen, men det kunne vi visst ha spart oss for. Vi var nemlig for tidlig ute til å droppe bagasjen etter innsjekken vi gjorde på automaten, så vi ble sittende litt å vente. Vi er vant til at ting går smidig for seg der hjemme, men her i Sør-Amerika må vi nok bare bli vant til det motsatte..

Vi byttet fly i Sao Paolo og møtte et dansk ektepar på flyplassen der. De var på vei fra Foz do Iguaçu til Rio og sa vi hadde en flott opplevelse i vente. Nå kunne vi bare glede oss enda mer 🙂