Kjøtt for alle pengene

Grill-restaurant Etter strabasene med sightseeing trengte vi noe god føde for å få opp energinivået igjen. Vi fant en restaurant i nærheten av hotellet som skulle være nok så bra i følge TripAdvisor. Det var en grill-restaurant hvor man vist nok kunne spise så mye kjøtt man bare orket, og det viste seg å ikke være noen overdrivelse.

Kjøtt og caipirinha Vi fikk tildelt et fint bord rett ved salatbaren. Ræva hadde knapt truffet stolen før de var der for å høre hvilken velkomstdrink vi ville ha. Valget falt på en Caipirinha, selvsagt. Vi fikk så beskjed om å forsyne oss av salatbaren, og at kjøttet snart ville komme til bordet. Vi rasket sammen noe grøntfor og satte oss.

Grillspyd Snart dukket det opp kelner etter kelner med alskens grillet kjøtt på store grillspyd, som de skar store biter av rett på tallerken vår. Det var kylling, entrecôte, oksebryst, svineribbe, lammestek, svinepølse og andre typer kjøtt vi ikke husker hva var, alt helgrillet og med en fantastisk smak. Det bygget seg opp et tårn av kjøtt på tallerken, og vi jobbet hardt med å spise unna. Til slutt måtte vi bare si at nok var nok. Vi begynte å svette av all maten.Mer kjøtt

Vi drakk en deilig chilensk merlot til maten, sammen med caipirinha selvfølgelig. Vi klarte til og med å bli overtalt til å spise en deilig papayakrem med likør på toppen til dessert, selv om vi ikke er noen dessertmennesker. Et besøk på en brasiliansk grill-restaurant anbefales på det sterkeste. Det er ingen fare for ikke å bli mett.

Guava-krem

En kø er en kø er en kø…

Oss og Jesus Det er selvfølgelig obligatorisk å skulle se de viktigste severdighetene når man kommer til en storby slik som Rio de Janeiro. Og det er vel ikke mange severdigheter som er større enn Copacabana- og Ipanema-strendene, Maracanã stadion, Kristus-statuen og Sukkertoppen (eller Sukkerloffen som det heter lokalt).

Vi er ikke så veldig glad i å stresse rundt for å få med seg alle mulige severdigheter, slik som noen folk er. Vi liker mer å reise rundt i byen og kjenne på livet, sitte på en liten kafé eller fortausrestaurant og oppleve stemningen. Men vi hadde en plan om å få gjort unna det meste av sightseeing i løpet av en dag, slik at vi kunne kose oss med det vi liker de andre dagene. Vi la som mål om ihvertfall få med oss Kristus-statuen (Cristo Redentor) og Sukkertoppen (Pão de Açúcar). Men etter litt diskusjon fant vi ut at vi måtte dele det opp i to dager.

Vi startet dagen med en klar intensjon om å komme oss opp til Cristo Redentor. Det finnes drøssevis med turistsjapper som har forskjellige pakketurer hvor man blir plukket opp på hotellet, får transport fram og tilbake, billett til statuen og lunch på veien. Men disse må typisk bestilles en dag i forveien. Vi skulle jo egentlig bare opp for å få tatt en selfie foran den store fyren, som bevis for at vi hadde vært der. Så vi tenkte at det var like greit å bare ta en taxi opp. Vi spurte en fyr i en av turistsjappene om råd, og han mente at det enkleste var å ta buss opp til foten av Corcovado-fjellet.

På buss 583Som sagt så gjort, selv om vi brukte litt tid på å skjønne hvordan bussystemet fungerte. Men vi kom oss etterhvert på buss 583 mot Cosme Velho. Man får sett litt av byen på bussturen, som blant annet kjører gjennom Botafogo og Flamengo på veien.

Vel oppe ved Corcovado tenkte vi at nå er det bare en liten togtur opp på toppen som gjenstår. MEN NEIDA! Vi fikk jo den hyggelige beskjeden om at toget som vi trodde gikk hver halvtime ikke gikk før om 3 timer! Uten noe mer forklaring om grunnen. Men vi kunne gjerne benytte minibuss-tjenesten som tydeligvis gikk mye oftere. Vi syntes det var litt kjipt fordi vi hadde hørt at togturen var veldig fin. Men en kjapp tur med minibuss til toppen fikk være greit.

Minibuss Vi stilte oss i kø og ventet på neste ledige minibuss. Minibussen kom, vi satt oss inn og tenkte: nå er vi snart på toppen. MEN NEIDA! Vi ble bare kjørt 200 meter opp en bakke der vi måtte ut for å kjøpe billetter, for så å stille oss i ny kø for å komme inn i minibussen igjen. Vi kom oss inn og fant oss seter, litt smått oppgitt, men endelig var vi på vei mot toppen. Minibussen kjørte i et halsbrekkende tempo opp den smale og veldig svingete veien, som får Trollstigen til å se ut som autobahn. Sjåføren måtte tydeligvis være en pensjonert rallyfører, for det skrenset og hylte i dekk mens vi ble kastet rundt som bingokuler inne i bilen. Vi håpet inderlig at vi snart var fremme på toppen av fjellet. MEN NEIDA!

KøVi ble satt av på en parkeringsplass et stykke unna toppen, og ble geleidet inn i en ny kø. Denne køen snirklet seg mellom biler som var parkert i lett uorden på dette kaoset av en parkeringsplass. Når vi nærmet oss slutten av køen så vi jo at dette kun var en for-kø for en mye lengere kø litt bortenfor. Vi sto i kø i en drøy time, i noen og tredve grader, før vi fikk lov til å sette oss inn i en ny minibuss. Denne sjåføren hadde vist kjørt Formel 1 i sin ungdom. Vi for som vaskeballer oppover fjellsiden, men snart var vi oppe ved statuen.

Utsikt over RioDet første vi gjorde var å sette oss ned å hvile på en uterestaurant, få oss noe mat og drikke, og komme oss igjen etter strabasene. Vi fikk tatt noen bilder av den strålende utsikten over Rio og strendene. Vi gikk så opp de siste trappene opp til statuen og fikk tatt selfiene som hele turen hadde vært for. Etter 10 minutter i folkemyldret var vi godt fornøyd og vi gikk ned igjen for å stille oss i kø for minibussturen ned igjen. Vi ble kjørt ned til parkeringsplassen hvor vi var så heldige å få lov til å stå i en ny kø for neste minibuss. Men snart var vi nede i Cosme Velho og kunne hoppe på buss 584 mot Copacabana og Ipanema. Det var rimelig deilig å få tatt seg en kald dusj, lagt seg på sengen og åpnet en boks med kald Skol-øl.

Folkehav og Sukkertoppen Dette var litt av en tur, i alle fall for oss som ikke er noe spesielt glad i slike severdigheter. Vi hadde brukt så å si hele dagen på denne galskapen. Vi er nå klar for ren hygge de resterende dagene i Rio, og så kan Sukkerloffen være Sukkerloffen 😛

Kommentarer mottas med takk

Det hadde vært veldig hyggelig om dere legger igjen en kommentar på innleggene våre. Vi vil så gjerne at bloggen skal være litt interaktiv. For å legge inn en kommentar så må du åpne blogginnlegget som du vil kommentere på ved å klikke på tittelen til innlegget, så finner du kommentarfeltet nederst. Vi trenger sårt litt bekreftelse 😛

P.S. Om du ikke ser din kommentar umiddelbart så er det fordi vi må godkjenne hver kommentar manuelt. Dette er for å unngå folk eller bots som legger inn spam-kommentarer. 

Første dag i Rio

Caipirinha på CopacabanaÅh, så deilig det er å være i Brasil! Det tenkte jeg da vi gikk rundt på Copacabana etter en sen brunsj idag. Sola skinner, det er 35 grader og lett bris, stranda er fantastisk og rekker så langt vi kan se. Livet er rett og slett herlig!

Idag sov vi litt utpå for å komme oss til hektene igjen etter den lange reisen. Jeg våkna og trodde klokka var 12, men så var den bare 10 lokal tid, så vi hadde strengt tatt heeele dagen foran oss.. Men vi er jo tross alt i manjana-land og da tar man det med ro, så noe stress bedriver vi ikke, det må dere vite;-)

Vi valgte å bruke dagen på å orientere oss litt i området rundt hotellet og har konkludert med at vi bor bra til:-) Stranda er to kvartaler unna, det er basseng på taket av hotellet, minibank rett rundt hjørnet og flere spisesteder og diverse butikker i umiddelbar nærhet.

Jeg har vært i Brasil ett par ganger før og da var det noe som het: «En caipirinha om dagen gjør godt for magen». En god regel til etterfølgelse det altså;-)

I morgen er planen å ta fatt på noen severdigheter. Vi få se hva dagen bringer:-) Manjana, manjana..

Det er langt til Rio

Kart over hotelletDet er langt å reise i 12 timer i fly. Selv om det er skjerm i setet hvor man kan se alle mulige filmer, høre på musikk og spille spill. Man kjenner det godt i kroppen. Det som kunne gjort det verre var at, fordi flyet var helt fullbooket, så hadde vi ikke fått sete ved siden av hverandre. Jeg hadde i tillegg fått et midtsete, som er rimelig slitsomt; spesielt når man skal prøve å få albuerom nok til å spise. Heldigvis var han som satt ved siden av meg en veldig hyggelig fyr som gledelig var villig til å bytte sete, slik at vi fikk sitte sammen.

Flyturen begynte heller ikke optimalt. Ene piloten klarte å kutte av seg fingeren da han skulle ta en kontrollrunde rundt flyet. Han ble naturlig vis kjørt rett på sykehuset for å opereres, og kunne selvfølgelig ikke fly flyet. De måtte dermed kontakte en ny pilot som kunne være med å fly oss til Rio. Det er vel ikke bare er bare å kaste seg rundt sånn for å fly en så lang tur. Det tok 2 timer før den nye piloten var på plass, og vi kunne endelig komme oss avgårde.

Vel oppe i luften var det bare å prøve å få sove litt, siden vi var oppe lortetidlig. Men å sove på fly er som kjent ikke det letteste. Bråk, turbulens, beskjeder over høyttaleranlegget og dårlig sittestilling jobber imot å få en god søvn. Jeg sov kanskje én time til sammen, Målfrid noe mer. Men til gjengjeld fikk jeg sett en rekke amerikanske actionfylt filmer med skyting, aliens, roboter, monstre, klein romantikk og dårlig humor. Målfrid fikk gjenleve barndommen med Pac Man

De fleste medpassasjerene var helt ok. Til og med en liten kid i nabosetet som knapt lagde lyd, og sov nesten hele turen. Verre var det med de som satt sammen med han som var så snill å bytte sete med Målfrid. Han var tydeligvis omringet av en gjeng brasilianere som alle kjente hverandre. De hang rundt setet hans og pratet og lo, tidvis også hengende over fanget hans. Han som satt innerst i hans sete hadde i tillegg mark i ræva. Han skulle ut og inn av sete sitt, og helst når vi akkurat hadde fått mat, eller rett før vi skulle lande. Tror han snille mannen angret bittert på at han byttet sete. Vi var derimot overlykkelige.

Vi ankom Rio 5 minutter over midnatt, lokal tid. Vi var overtrøtte, og gledet oss til å komme til hotellet og i seng. Først måtte vi bare gjennom en rimelig lang passkontroll. Og de hadde jo ikke flust av folk på jobb, så det kjentes som en evighet. Vi fikk hentet bagasjen, og fikk der tatt en prat med den snille mannen. Han så sliten ut. Etter det var det inn i en ny kø for gjennomlysing av bagasjen. Etter lang om lenge kunne vi hoppe inn i en taxi, og sette snuten mot Copacabana og hotellet.

Det er et fint hotell som ligger et steinkast unna stranden. Vi fikk sjekket inn og brukte kort tid på å komme oss på rommet og i seng. Mer om hotellet og Rio forøvrig kommer i neste post.

Pakking og klargjøring

Pakke sekkenHar vi husket alt? Det er mange ting som skal med. Det er så veldig variert klima og terreng på de steder som vi skal besøke. Fra strand og varme, tropiske øyer med bading, høyfjell med ørken, regnskog og sump, stillehavskyst, karibisk kyst, storby og sikket mye annet. Det er ikke bare å pakke for alt dette i en «liten» 75 liters sekk. Her må kun det mest nødvendige være med.

Vi har pakket både badeshorts og bikini, og ullundertøy og allværsjakke. Vi har prøvd å tenke på alt vi måtte trenge. Men vi har selvfølgelig mulighet til å kjøpe ting på turen også. Tror jeg kjenner ei som i alle fall har lyst å shoppe litt rundt om kring. Vi må vel også ha plass til eventuelle suvenirer.

Jeg tror vi er klar. I morgen er det ingen vei tilbake 🙂

Reiseruten

KartetJeg vet ikke hvor mange ganger folk har spurt om reiseruten, og vi har gått gjennom reisen vår steg for steg. For hver gang vi lister opp alle stedene vi skal besøke jo mer gleder vi oss til turen.

Vi har hengt opp et stort verdenskart i stua, hvor vi har markert de stedene vi skal innom. Vet ikke om det helt har gått opp for oss at vi reiser i morgen.

Det er jaggu mange steder vi skal besøke, og mange severdigheter vi skal oppleve. For de som ikke har fått listet opp turen vår, så får dere ruten her.

  • 13. jan. Oslo → London → Rio de Janeiro
    • 5 dager i Rio
  • 19. jan. Rio de Janeiro → Sao Paulo → Curitiba → Iguassu Falls
    • 3 dager ved Iguassu Falls
  • 22. jan. Iguassu Falls → Buenos Aires
    • 5 dager i Buenos Aires
  • 27. jan. Buenos Aires → Santa Cruz → Cochabamba → La Paz
    • 4 dagers tur til Uyuni Salt Flats
  • 01. feb. La Paz → Lake Titicaca → Cuzco
    • Busstur fra La Paz til Cuzco, med en tur innom Lake Titicaca
    • 3 dagers tur til Machu Picchu
  • 11. feb. Cuzco → Puerto Moldonado
    • 4 dagers tur i Amazonas
  • 14. feb. Puerto Moldonado → Cuzco → Lima
    • 5 dager i Lima
  • 19. feb. Lima → Bogotá → Cartagena
    • 7 dager rundt Cartagena
  • 27. feb. Cartagena → Bogotá → Panama City
    • 5 dagers tur til San Blas øyene
  • 05. mar. Panama City → San Salvador → Managua
    • 2 uker i Nicaragua
  • 19. mar. Managua → San Salvador → Belize City
    • 9 dager i Belize, med tur ut til Caye Caulker
  • 28. mar. Mexico City → Madrid → London → Oslo
    • Hjemme 29. mar.

Dette blir så bra! YOLO!

Murphy slår til

Healthcare Cross3. Juledag våknet jeg opp med høy feber og ei hissig hodepine. Er jo ikke uvanlig at man pådrar seg litt sykdom når man endelig har juleferie og kan slappe av. Det var bare å krype godt ned under dyna, drikke mye vann og håpe på en rask bedring.

Dagene gikk, uten at jeg kjente noe særlig bedring i formen. Med feber godt over 40ºC på sjette dagen begynte folk rundt meg å bli nokså bekymret. Vi dro inn til legevakten for en undersøkelse. Etter en rekke prøver og tester ble jeg jaggu lagt inn på sykehuset.

Jeg hadde en infeksjonssykdom som ga høy CRP. Jeg hadde brukt paracetamol for å holde feberen nede, noe som hadde ført til forhøyede lever-verdier. Dermed fikk jeg ingen medisiner for å lette på hodepinen og feberen. I tillegg var jeg dehydrert, så jeg ble satt på intravenøst veskedrypp. Jeg ble lagt på isolat til observasjon.

Vi hadde jo fly tilbake til Oslo dagen etter, den 2. januar. Vi var dermed nødt til å flytte avreisen med 2 dager. Natten på sykehuset var ikke den mest behagelige jeg har hatt i mitt liv. Det var vondt! og jeg sov kanskje en halv time totalt. Men etter 2 liter saltvannsoppløsning begynte feberen å lette. De tok noen flere prøver i løpet av morgenen, men i ett tiden ble jeg skrevet ut.

Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta nye blodprøver etter en uke for å sjekke at alle verdiene var kommet ned på normalt nivå. Men dette passet jo dårlig med vår avreisedato til Rio. Vi innså at vi også var nødt til å utsette ferieturen vår 😦

Vi utsatte avreisen med én uke. Men vi hadde 16 dager å ta av på Brasil-oppholdet. Så det var ikke så veldig farlig. Det ble uansett ikke noe av det planlagte møtet med venninnen til Målfrid, så vi hadde dager til overs. Vi valgte til og med å legge inn en ekstra tur til Iguazu-vannfallene på grensen mellom Brasil og Argentina.

Vi er nå tilbake i Oslo. Vi suser rundt å får fikset de siste tingene før reisen. Det er faktisk litt behagelig å ha noen ekstra dager å rutte med her hjemme før vår fantastiske reise starter 🙂