Tilbake til Ngorongoro

Den tredje dagen i Serengeti var det bare planlagt en halv dags safari, før vi begynte på veien tilbake til Nogorogoro og Ngorongoro Wildcamp, hvor vi skulle tilbringe de to neste nettene. Våre engelske venner hadde håpet på å også få plass i campen, men det var fullt, så de måtte tilbake til Highview.

Vi spiste frokost sammen før vi satte ut mot savannen. Utsikten fra restauranten var helt fantastisk nok en gang. Det å se solen stå opp over Serengeti er et av naturens underverker. Debbie hadde fødselsdag så vi hadde skrevet et kort til henne, som hun fikk sammen med noen gode bursdagsklemmer. Da vi var ferdig å spise betalte vi for det vi hadde drukket de dagene vi hadde vært der, samt at vi la igjen et godt tips til betjeningen, som hadde vært utrolig hyggelig. Vi ordnet det sånn at vi fikk tatt noen gruppefoto sammen med de, og det var veldig hyggelig og med mye smil og latter. Fantastiske mennesker!

Masaiene lastet bagasjen vår inn i bilen og vi var klare for siste dag med safari i Serengeti. Vi så de typiske dyrene rundt oss etterhvert som vi kjørte lenger inn på savannen. Blant annet en flokk giraffer rett ved veien. Vi så de først ikke før et stort giraffhode plutselig stakk opp over akasiebusken rett ved oss.

Vi stoppet ved besøkssenteret for å se på utstillingen, hvor de viste informasjon om den store migrasjonen av dyr som skjer mellom Masai Mara i nord til sør i Serengeti. De hadde også en del annen informasjon på plakater langs en sti vi gikk rundt. Vi var ikke der så lenge før vi fortsatte videre.

Vi så store elefantflokker og mange løver, og haugevis av andre dyr. Vi brukte halve dagen på å kjøre rundt for å finne dyr, og fant mange. Vi kjørte mot inngangsporten til Serengeti hvor vi skulle registreres ut igjen, og hvor vi skulle spise lunsj. Det tok en god stund før den stakkars sjåføren vår var ferdig med byråkratiet, og vi kunne kjøre videre mot Ngorongoro.

Siden de andre skulle videre til Highview så skulle vi møte en annen bil som skulle ta oss med til Ngorongoro Wildcamp. Vi møtte en rimelig sliten jeep i krysset mot kampen, og lastet om våre sekker før vi sa på gjensyn til de andre. Veien mot campen var igjen en humpete affære, som tok 50 minuter før vi ankom destinasjonen. Vi ble sjekket inn av en kjempehyggelig dame og vi fulgte en masai ned til vårt telt, som lå nederst i campen, helt mot skogen. «Teltet» vårt var et svært hustelt med veranda, forrom med sittegruppe, stort soverom, dusj og vannklosett.

Vi åpnet teltduken ut mot den flotte utsikten og sank ned i hver vår stol, slitne etter en lang dag med safari og kjøring. Plutselig la vi merke til en giraff som sto nede i skogen å kikket opp mot oss, kanskje 70 meter unna. Utrolige Afrika! Vi hadde ikke sittet der lenge før vi fikk besøk av en bartender som spurte om vi ville ha noe å drikke. Det er lenge siden en kald øl har smakt så godt, med tilhørende Underberger. Vi var i himmelen.

Etter en stund med avslapping tok vi en dusj og fikk vasket av oss all støv og sand, og tatt på oss rene klær. Det var snart middag så vi tenkte vi skulle ta med bøker og gå opp til restauranten for å lese litt og ta en til øl. Målfrid var ikke helt klar så jeg gikk i forveien. Jeg satte meg på verandaen utenfor restauranten og så på solnedgangen, sammen med en kald Kilimanjaro-øl. Målfrid ble for sen til å få se noen solnedgang. Middagen var som vanlig en buffét med grillet kjøtt, noen gryter, ris, diverse grønnsaker og masse frukt. I kjent stil så drakk vi en flaske sørafrikansk rødvin til.

På bordet ved siden av satt en gruppe fra en av de andre bilene som kjørte fra Moshi sammen med oss. Det var to norske par og et svensk/maltesisk par. Vi hadde sett de jevnlig både på safari og på diverse stoppesteder vi hadde vært på underveis. Den ene kvinnen hadde visstnok bursdag, for snart kom betjeningen syngende ut fra kjøkkenet med en kake i hånden. Bursdagssangen ble sunget på swahili. Mens vi var på Highview hadde mannen hennes hatt bursdag, og der ble han feiret på samme måte. Vi fikk til og med et stykke kake. De andre to parene gikk etterhvert å la seg, han ene med en kraftig reaksjon på malariamedisinen som gjorde at han fantaserte, var svært sløv og hadde tidvise blackouts.

Vi ble invitert til å slå oss ned sammen med bursdagsbarnet og mannen hennes. De var fra Stranda på Sunnmøre, og hadde mye erfaring med eksotiske reisemål. De hadde bestilt akkurat samme turen som oss. Vi satt en god stund å pratet om reiser, opplevelser og livets underfundigheter, før vi flyttet ut på verandaen. Vi satt i den varme natten og pratet til klokken ble sent, men vi skulle tidlig opp så vi måtte si god natt og komme oss i seng. Neste dag ventet safari ned i vulkankrateret i Ngorongoro, hvor vi kanskje skulle få se den siste av de «fem store»; neshornet!