Mat og drikke

Colombia, Ferie, Mat og drikke, Reise, Sør-Amerika, Sightseeing

Colombia here we come!

Utenfor stamstedet vårt i Cartagena, R & T

Folkegruppe ber ved det 5. av 14 KORS opp mot klosteret

Panorama over Cartagena, tatt fra klosteret

Bilde tatt mot det siste og 14. korset oppe ved klosteret

Folkegruppen når til topps før vi skal ned - jippi

Historisk så har Colombia et litt dårlig rykte, så da vi planla turen var vi ikke helt sikre på om vi ville innom her. Vi fant til slutt ut at vi bare kunne hoppe over hovedstaden Bogota, og heller reise til steder på den karibiske kysten. Vi hadde hørt mye bra om Cartagena, og det ble destinasjonen etter at vi forlot Peru. I ettertid har vi vel innsett at det er flere steder man skulle besøkt i Colombia, men vi har da alltids mulighet til å reise tilbake. De fleste land og byer har sine utrygge områder, så det er bare om å bruke sunt folkevett. Colombia har også blitt betydelig tryggere etter våpenhvilen med FARC-geriljaen, men det er selvfølgelig områder turister ikke bør dra.

Cartagena, byen vi skulle oppholde oss i de neste tre nettene, ligger ved den karibiske kysten nord-øst i Colombia. Den har en gammel og ny bydel, der vi valgte å bo i gamlebyen. En utrolig sjarmerende bydel omringet av en forsvarsmur, med trange gater og små torg, og et godt utvalg av butikker og restauranter/barer. Det var deilig å endelig kjenne på varmen igjen. Det hadde vært fint i Lima, men nå var det rundt 30 grader og ikke et eneste tegn på at det skulle regne på aldri så lenge.

Vi tenkte å ta ut noen colombianske pesos på flyplassen slik at vi enkelt skulle få betalt taxien inn til byen, men den eneste minibanken som var der var i ustand. Derfor måtte vi betale med amerikanske dollar i stedet. Det burde jo strengt tatt ikke være noe problem det, men når taxisjåføren bare hadde veksel i pesos ble det litt verre. 100 norske kroner er pr dags dato 32289 pesos, så det ble straks forvirrende å skulle regne på vekselen, noe den slu taxisjåføren sannsynligvis skjønte. Vi endte nemlig opp med å betale dobbelt så mye enn det vi skulle, da vi ikke hadde pepling og det ble vanskelig å diskutere riktig og galt på et språk vi ikke mestrer spesielt godt. Åh, så irriterende…

Når vi hadde fått installert oss og ergrelsen over den teite taxisjåføren hadde lagt seg gikk vi ut for å bli bedre kjent med vårt nye nabolag. Vi hadde hotell midt i gryta, så det var nokså greit å orientere seg. Rundt omkring i gatene var det stadig noen som ville selge oss noe, det være seg hatter, smykker, plakater, frukt e.l. På et av de større torgene var det flere ivrige turselgere, både for båt- og bussturer. Vi lot oss ikke rive med da, men ville heller sjekke litt rundt. Med taxituren friskt i minne så var ihvertfall jeg litt på vakt i forhold til lurerier og denslags 😛

Etter middag på kvelden satte vi oss på det som etterhvert skulle bli vårt lille stamsted i Cartagena, nemlig en liten rom/sigarbar som het R & T (Rum & Tobacco hvis noen lurte), med hyggelige sitteplasser på utsiden og en sjarmerende, eldre herremann som servitør. Baren var lokalisert på hjørnet av et lite torg, så det var toppers å bare sitte der, nyte god rom og se på livet rundt oss. Vi kom lett i snakk med gjestene ved siden av oss, så da fikk vi vært litt sosiale også 😉

Dagen etter bestemte vi oss for å ta en busstur rundt om i byen. Det var en guidet tur som bl.a. kjørte til den nye bydelen kalt Boca Grande, der de mer eksklusive hotellene, samt byens strender var. Vi gjorde også et stopp med omvisning på et fort, og endte turen oppe ved et gammelt kloster. Der var det en flott utsikt over hele Cartagena. På vei opp til klosteret opplevde vi en plutselig trafikkork og det glade kaos. Thomas trodde det var køen for å komme inn og nektet å skulle stå i den. Etter Rio har kø blitt den store skrekken, noe det sikkert også var før vi i det hele tatt startet på denne turen 🙂 Det viste seg at en hel skokk med mennesker stod midt i veien foran et kors og ba. På forhånd hadde vi blitt fortalt av guiden at det var 14 kors plassert ut langs veien opp til klosteret (jeg fikk dessverre ikke helt med meg hvorfor), så nå ante vi konturen av hvordan turen opp bakken kom til å bli. Heldigvis fikk vi kjørt forbi den store folkemengden litt lenger opp, til tross for at de som gikk så ut til å bry seg mindre med bilene som kom kjørende i begge retninger.

Vi hoppet av turen på nest siste stopp som var i gamlebyen, da var det nemlig ikke langt til hotellet vårt. Siste stopp var uansett torget der vi hoppet på bussen og det var derfor lite å gå glipp av. På veien tok vi oss noe å drikke på en av de mange uterestaurantene før vi gikk og slappet av på hotellet før middag.

Siste dagen valgte vi å se litt mer av gamlebyen til fots. Vi tuslet rundt oppå muren og i gater vi ikke hadde vært før. Etter lunsj gikk jeg på en liten shoppingrunde mens Thomas slappet av på hotellrommet. Ikke mye til gevinst fra shoppingen gitt, noe som i grunnen var like greit siden sekken er fullstappet og tung nok som den er.

På kvelden tok det såpass lang tid før vi kom oss ut til middag og fikk satt oss til bords at vi droppet stamstedet vårt før leggetid. Vi hadde nemlig bestilt tur morgenen etter med en minibuss til Santa Marta, en liten by litt lenger nordvest i Colombia. Derfor var det greit å komme seg i seng i rett tid.

Ferie, Lima, Mat og drikke, Peru, Reise, Sør-Amerika, Severdigheter

Lima 14.-19. februar

Panorama Plaza San Martin, i sentrum av Lima

Etter noen dager i jungelen med høy luftfuktighet og etterhvert klamme og skitne klær, så vi virkelig fram til noen dager på hotell i storbyen.

Vi hadde booket rom på det som på nettet så ut til å være et hyggelig hotell i peruansk stil, beliggende i bydelen Miraflores. Vi ble derimot litt skuffet da vi åpnet døra til hotellrommet og fikk se et nokså lite rom med to enkeltsenger. Det var ikke akkurat det vi hadde bestilt. Vi ringte ned til resepsjonen, og de mente det var twin-room som lå inne i bestillingen. Jeg sa det måtte være en feil og spurte om de kunne undersøke muligheten for å bytte. En kar kom etter kort tid opp for å følge oss til et nytt rom. Det var også et ganske lite rom, med en dobbeltseng, ja, men det var fortsatt ikke det rommet vi hadde bestilt i følge vår bekreftelse.

Standarden var på langt nær i tråd med de forventningene vi hadde hatt til stedet, så vi var egentlig ganske misfornøyde nå. Vi er ikke storforlangende, men rett skal være rett. Vi gikk derfor ned til resepsjonen for å si at vi kun ønsket å bo der en natt, ikke fem netter som opprinnelig bestilt. Damen i resepsjonen sa vi i såfall måtte gjøre endringen inne på booking.com, noe det viste seg å være altfor sent til. Vi stod 20 min i telefonkø til booking.com uten å få svar, så kostnaden for å ringe overgikk nesten avbestillingsgebyret, som vi for øvrig ikke hadde tenkt å betale. Thomas gikk ned i resepsjonen igjen, denne gang for å vise bilder av rommet vi hadde fått bekreftet. Den type rom var ikke lenger ledig, så det var jo tydelig at hotellet eller booking.com hadde gjort en feil med bestillingen vår. Thomas og resepsjonisten ble enige om at vi skulle få bo der kun ei natt uten ekstra kostnad mot at vi sendte en forklaring av situasjonen til booking.com pr mail.

Nytt hotell ble booket på null komma svisj, og vi kunne endelig senke skuldrene og puste lettet ut. Vi tok etterhvert turen ut for å finne oss noe mat. På vei ut av hotellet så vi plutselig et kjent ansikt. Der satt hun ene canadiske damen vi hadde vært i jungelen sammen med, så vi måtte selvsagt slå av en prat med henne før vi gikk videre.

Hotellet lå ca tjue minutters gange unna hovedgaten i området, så vi tuslet bort dit i håp om å finne noe godt å spise. Vi slo oss ned på en hyggelig uterestaurant, spiste biff bearnaise og innså at det var selveste Valentine’s Day ❤

Dagen etter flyttet vi over til det nye hotellet, med en litt mer oppgradert standard, noe vi var meget fornøyd med. Nå var det også kortere avstand til hovedgaten og selve sentrum av området. Denne dagen sjekket vi ut et kjøpesenter som skulle ligge under jorden nede ved kysten. Vi kunne ikke se det da vi kom ned dit, men oppdaget etterhvert noen trappenedganger, så vi strenet mot de. Det var ett par etasjer med butikker vendt ut mot havet. Det var en flott utsikt, men ikke så mange butikker etter vår smak, så vi endte opp med å spise lunsj på en god italiensk restaurant der før vi vendte snuten tilbake til hotellet.

Neste dag dro vi ut i 11-tiden på jakt etter et sted vi kunne se Arsenal-kamp, så klart. Kampene starter jo som kjent ganske tidlig her i Sør-Amerika pga tidsforskjellen til England, men hva gjør man ikke for det beste laget? 😉 Vi fant til slutt en uterestaurant der tv-skjermen allerede var skrudd på, men der de ikke hadde åpnet helt enda. Damen som var der jobbet fortsatt med å klargjøre restauranten for dagen, men viste oss likevel til et bord. Kampen endte med seier, så da var alt bare fryd og gammen den dagen der 🙂

De neste dagene sløvet vi en del på hotellet, fikk sett enda en fotballkamp (Champions League med et og annet lag) og testet publivet på kvelden, levert inn klærne våre til vask hos et lokalt vaskeri, før vi den siste dagen valgte å være litt ordentlig turister. Vi bestemte oss for å ta en tur til downtown av byen, det var ikke spesielt anbefalt av fyren fra Lima vi traff i Bolivia, men vi tenkte det var litt ålreit å se noe annet enn bare Miraflores. Taxisjåføren kjørte som en tulling, som de fleste her i Sør-Amerika, så det er jo bare et under at man kommer helskinnet fram. Det var heldigvis sikkerhetsbelter bak, noe som for øvrig har hørt til sjeldenhetene her til lands, og taxituren varte og rakk. Derfor var jeg rimelig glad da jeg endelig kunne sette begge bena på jorda ved Plaza de Armas i Lima sentrum.

Det var ikke så mye å trakte etter i sentrum, så vi bestemte oss for å dra videre til en severdighet i byen kalt Huaca Pucllana, et område bestående av ruiner og en pyramide fra tiden 200 og 700 år e.K. Vi spiste en bedre lunsj der før vi ble med på en guidet tur, hvor vi ble fortalt at dette var et seremoniellt og administrativt senter for en gammel sivilisasjon dannet i Lima på den tiden. Det ble en lang dag til slutt, så vi endte med å bestille room-service på hotellet den kvelden og fikk pakket sekken vår før avreise til Colombia og Cartagena dagen etter.

Bolivia, Ferie, Mat og drikke, Reise, Sør-Amerika

Tilbake i La Paz

Vi hadde forhåndsbestilt et rom på Hotel Rosario da vi kom tilbake til La Paz. Ikke spesielt dyrt, men betraktelig mye bedre enn det krypinnet vi hadde den første natta vi var her. Vi ankom hotellet kl 05:45 på morningen og møtte verdens blideste og søteste resepsjonist. Hun skjønte at vi var trøtte og tilbød oss rommet allerede da, selv om normal sjekk-inn var kl 11. Vi ble super happy og kunne nesten ikke vente med å få tatt oss en deilig dusj og stupe inn i den store, gode sengen.

Vi hadde bestemt oss for å være i La Paz i to netter denne gangen, både for å roe litt ned og for å få sett litt mer av byen. Da vi våknet til liv utpå formiddagen gikk vi ut for å spise, tuslet litt i det som var hovedgaten, før vi fikk sett oss litt om på heksemarkedet. Der finner man alt man måtte ønske seg av superkrefter og visdom, både i pulverform, eliksir, urter og piller. Blant annet kunne jeg kjøpe et pulver og gni det mellom hendene. Vedkommende jeg deretter tok i hånda ville kue meg som en hund. Interessant.. De hadde i tillegg lamafoster hengende over døråpningen, da det visstnok brukes i ulike ritualer til heksedoktorene.

Vi gikk deretter og tok oss en øl på en engelsk pub. La Paz kan ta knekken på enhver pga høyden (jeg har aldri vært så tungpustet før), så det er viktig å slappe av innimellom slagene 😉 Det viste det seg å være en hyggelig restaurant i førsteetasjen til puben, som skulle vise Super Bowl-finalen på kvelden, så det ble kveldens event.

Dagen etter tok vi byens nyervervede taubane opp i høyden for å få en flott utsikt over byen. Taubanen ble bygd for bare et år siden for å lettere få fraktet folk til og fra arbeid. Som man kan se på bilder av byen så er det både bratt og kronglete å komme seg fra topp til bunn og vice versa, så dette har nok vært en kjærkommen investering for byens innbyggere. Spesielt når det kan sies å ikke være noe ordentlig bussystem i byen.

Vi spiste lunsj på en uterestaurant på et tak ved byens torg før vi gikk tilbake til hotellet og kjøpte bussbilletter til morgendagens tur til Puno i Peru. Puno, som ligger ved Titicacasjøen, er utgangspunktet for båtturer ut til de flytende øyene (Uro’s Islands), samt Amantani Island og Taquile Island, som vi vil skrive mer om i neste post 🙂

Argentina, Ferie, Mat og drikke, Reise, Sør-Amerika

Adjø kjære Buenos Aires

Så er den siste dagen kommet i vårt opphold i Buenos Aires, denne sjarmerende og spennende byen som vi har blitt så forelsket i. Allerede etter få timer skjønte vi at vi var kommet til en by som vi ville like, og vi har digget hvert minutt. Denne byen er en verdensmetropol, med mye klassisk vestlig arkitektur, store avenyer, koselige bydeler og den unike sør-amerikanske atmosfæren.

Vårt hotell ligger i bydelen Palermo, som er litt øst for sentrum av byen. Dette er en litt hip del av byen, full av trendy butikker, koselige barer, deilige restauranter og kule diskoteker. Her har vi spist mye god mat (besøk på argentinsk biff-restaurant er obligatorisk), drukket god øl og gode drinker, og selfølgelig mye fantastisk Malbec. Og om man bestiller et glass vin, normalt gikk det i flasker :-), så fikk man et skikkelig glass.

Vi bodde på Bys Palermo som er et flott firestjerners hotell, med moderne interiør og hyggelig og hjelpsom betjening. Det ligger 10 minutters gange fra nærmeste T-bane-stasjon og 20 minutter fra det beste område med barer og restauranter. Skal vi være veldig kritiske så kunne frokosten hatt litt større utvalg, samt at restauranten var litt liten, noe som førte til kø noen ganger. Det trådløse nettverket var også litt ustabilt, men det kan vel hende vi er vel godt vant i Norge.

Vi har ikke brukt mye tid på museer og severdigheter, men vi har gått mye rundt i byen, i avenyer, gater og smug, og sett oss rundt. Byen har et bra T-bane-nett som gjør det lett å komme seg rundt til de forskjellige bydelene. Til tider har det dog blitt litt vel mye trasking, og med sandaler på beina får man litt vondt i ben og muskler.

Vi har hatt planer om å kjøpe oss joggesko på veien, noe som hadde gjort all gåingen litt mer behagelig, men prisene på klær og sko er mer eller mindre lik med Norge. Vi venter heller med det til vi kommer til mer lavkostland, om vi finner det der da. Vi kan heller ikke gå bananas med shopping da vi tross alt skal bære alt med oss. Mat og spesielt vin er billigere enn Norge, mens øl og drinker er på nivå.

Handlegata i sentrum er fullpakket med sportsbutikker og fancy butikker som selger typiske vestlige merkeklær. Den er også full av folk som prøver å prakke på deg sightseeingturer eller tilbyr veksling av penger. Det blir litt irriterende å riste på hodet og si nei takk hver tredje meter. Argentinere er generelt pent kledde, og er ikke mye ulik det man ser i en hvilken som helst europeisk storby. Eneste trenden vi stusset litt på var at det tydeligvis var in med platåsko og platåsandaler. Der var vi ikke helt på nett med klesstilen.

I kveld flyr vi til La Paz i Bolivia, hvor vi skal ut på en tur til Uyuni saltplatå. Det er nok begrenset med nettilgang i de områdene, så det er sannsynlig at vi blir å være off the grid for en stund. Vi er plutselig tilbake med flere opplevelser og historier. Vi høres!

Brasil, Ferie, Fest, Mat og drikke, Reise, Sør-Amerika

Partystemning i Lapa

Vi hadde bestemt oss at lørdag kveld skulle vi ut å kjenne på partystemningen i byen. Først måtte vi selvfølgelig ned på stranden å kose oss litt i solen. Bølgene som slår mot stranden reiser seg raskt når de treffer marbakken, og blir godt over 2 meter høye. Det er gøy å bade og bli dratt med når bølgene bryter. Vi ble liggende på stranden til langt utpå ettermiddagen.

Det ble litt avslapping på hotellrommet, med litt kald Prosecco i glasset, mens vi gjorde oss klar til avreise. Målet var bydelene Lapa og Santa Teresa, som er kjent for sitt yrende folkeliv og mylder av barer, puber og restauranter. Metroen i Rio funker fint for å komme seg mellom bydelene, så vi tok den til Lapa. Den store utelivsgaten heter Avenida Mem de Sá, og fylles av feststemte mennesker når kvelden nærmer seg. Gaten går mellom Lapa og Santa Teresa, og puber og barer ligger tett i tett. Det er spesielt rundt krysset Av. Mem de Sá og Rua do Lavradio at de hotteste utestedene ligger.

Vi hadde sett på kartet at det lå en irsk pub rett ved, og vi hadde lyst til å se hvordan en irsk pub ser ut i Brasil. Bortsett fra at det stod Lapa Irish Pub over døra så var det ikke mye som minnet om de kjente og kjære pubene vi er så vant med. I døra fikk vi trykket en papirlapp i handa av en brysk dørvakt. Tror han hadde skulket de siste smilekursene, for det var ikke mye arbeidsglede å skimte i øynene hans. Han gestikulerte iherdig mens han pratet i vei på portugisisk. Vi så på hverandre og på lappen, uten at vi skjønte mye om hva som var greia.

Vi gikk forsiktig inn i puben og ble møtt av en bartender, som heller ikke kunne engelsk, men som pekte på lappen og på et ledig bord. Etter mer gestikulering og portugisiske gloser tror jeg vi klarte å få forståelse av at det tydeligvis var cover charge for å komme inn, samt at det også kostet å få bord. Vi ble rask enige om at det ble for dumt, så vi leverte tilbake papiret til lykketrollet i døra og stakk derfra.

Vi gikk litt videre og fant snart en koselig uterestaurant med mange ledige bord. Vi var tydeligvis tidlig ute ettersom klokken bare var rundt 9 på kvelden. Vi fant oss et fint bord hvor vi hadde god utsikt over livet i området, og vi bestilte oss øl og litt kylling med dipp. Det var så hyggelig der at vi ble sittende i lang tid å prate, drikke øl og noen caipirinha, se på folkelivet og høre på livebandet som spilte i baren ved siden av.

Etter rimelig mange øl begynte jeg å bli litt småtrett, og begynte å lobbyere for at vi skulle ta kvelden. Det er jo noen av oss som har fått påvist lakenskrekk, så det måtte litt overtalelse til for å bli enige om å reise tilbake til hotellet. Vi tok en runde rundt i område først for å se på livet, før vi fant oss en taxi hjem.

Det var et utrolig kult område vi var i, og hadde ikke jeg vært en slik festbrems hadde vi nok festet til tidlig morgen. Det var mange barer med livemusikk, det skulle finnes sambaklubber, eksotiske diskoteker og mye annet moro. Det er virkelig å anbefale om du/dere skal til Rio.

Brasil, Ferie, Mat og drikke, Reise, Sør-Amerika

Kjøtt for alle pengene

Etter strabasene med sightseeing trengte vi noe god føde for å få opp energinivået igjen. Vi fant en restaurant i nærheten av hotellet som skulle være nok så bra i følge TripAdvisor. Det var en grill-restaurant hvor man vist nok kunne spise så mye kjøtt man bare orket, og det viste seg å ikke være noen overdrivelse.

Vi fikk tildelt et fint bord rett ved salatbaren. Ræva hadde knapt truffet stolen før de var der for å høre hvilken velkomstdrink vi ville ha. Valget falt på en Caipirinha, selvsagt. Vi fikk så beskjed om å forsyne oss av salatbaren, og at kjøttet snart ville komme til bordet. Vi rasket sammen noe grøntfor og satte oss.

Snart dukket det opp kelner etter kelner med alskens grillet kjøtt på store grillspyd, som de skar store biter av rett på tallerken vår. Det var kylling, entrecôte, oksebryst, svineribbe, lammestek, svinepølse og andre typer kjøtt vi ikke husker hva var, alt helgrillet og med en fantastisk smak. Det bygget seg opp et tårn av kjøtt på tallerken, og vi jobbet hardt med å spise unna. Til slutt måtte vi bare si at nok var nok. Vi begynte å svette av all maten.

Vi drakk en deilig chilensk merlot til maten, sammen med caipirinha selvfølgelig. Vi klarte til og med å bli overtalt til å spise en deilig papayakrem med likør på toppen til dessert, selv om vi ikke er noen dessertmennesker. Et besøk på en brasiliansk grill-restaurant anbefales på det sterkeste. Det er ingen fare for ikke å bli mett.