Veien mot savannen

Vi hadde satt alarmen til å vekke oss klokken seks. Bilen videre skulle gå halv ni, så vi sto opp for å dusje, spise frokost og pakke sekkene. Jeg sov som en stein natten igjennom, men Målfrid slet litt med å få sove. Spesielt når de begynte å kauke bønnerop fra en moské i nærheten rett før soloppgang.

Når vi hadde spist og pakket så møtte vi opp i gården på hotellet for å registrere oss for safarien, og få tildelt guide. Vår guide ville ikke møte oss for neste dag. Så vi skulle sitte på med en sjåfør som het Bony til Highview hotell i Ngorongoro, som er utgangspunktet for safarien. Vi skulle kjøre sammen med et engelsk par og sønnen deres, og de skulle vi også være sammen med på safarien. De het Chris og Debbie og som hadde med seg sønnen Ben. De var veldig hyggelig og pratsomme, selv om faren var Tottenhamsupporter.

Vi satte av gårde på den seks timer lange kjøreturen langs de mildt sagt ujevne veiene. Det var rimelig langt å kjøre på så humpete veier, men vi hadde jo god erfaring med det fra Sør-Amerika-turen vår ifjor. Tiden gikk fort for det var så mye å se på av både natur, kultur og lokalbefolkning. Etter ca to tredjedeler av turen stoppet vi for å spise lunsj ved en suvenirbutikk som var tilknyttet turoperatøren. Vi kjøpte ikke noe særlig av suvenirer for de kommer bare til å bli liggende i en skuff.

Vi kjørte videre og stoppet etterhvert på et utsiktspunkt med en flott utsikt over Manyara-innsjøen og Tarangire nasjonalpark bak. Vi kom fram til hotellet etter 10 minutter kjøring oppover en traktorsti, fra vi tok av fra hovedveien. Et praktfullt hotell i nydelig omgivelser, liggende på et høydedrag. Vi ble godt tatt i mot, fikk sjekket inn og ble tildelt rom. Vi ble vist til rommet av masaier, som også bar bagasjen vår.

Vi skiftet om og gikk ned til hotellhagen hvor vi tok en øl i sola. Vi ble sittende der en stund å nyte tilværelsen, samt bruke WiFi-tilkoblingen. Vi gikk tilbake til rommet for å slappe av før middagen, som skulle serveres fra klokka syv. Målfrid lå å halvsov mens jeg lå å skrev blogg da jeg fikk en dårlig følelse. Telefonen min viste at klokka var litt over seks, men den var jo selvfølgelig på norsk tid. Jeg fikk liv i dama, og vi spratt opp og fikk gjort oss klar til middag i et hattefokk.

Vel nede i restauranten fikk vi tildelt et bord for oss selv i et hjørne. Vi bestilte en Sør-Afrikansk rødvin og fikk hentet oss mat fra bufféten. Den besto av suppe, grønnsaker, ris, potet, bønner, lammegryte og stekt tunfisk. Det var en salig blanding, men det var godt. Vi satt å pratet en stund før vi gikk over til bar-området. Der møtte vi igjen våre engelske venner, og vi tok en øl med de og pratet en hel del skjit.

Vi skulle avgårde rimelig tidlig neste morgen, så det var like greit å legge seg litt tidlig. Det fikk holde med en flaske vin og en øl, så vi gikk tilbake til rommet for å gå til sengs. Vi var nokså trøtte, så vi så frem til en natt i en deilig seng. Morgendagen hadde en eim av forventning rundt seg.