3. Juledag våknet jeg opp med høy feber og ei hissig hodepine. Er jo ikke uvanlig at man pådrar seg litt sykdom når man endelig har juleferie og kan slappe av. Det var bare å krype godt ned under dyna, drikke mye vann og håpe på en rask bedring.
Dagene gikk, uten at jeg kjente noe særlig bedring i formen. Med feber godt over 40ºC på sjette dagen begynte folk rundt meg å bli nokså bekymret. Vi dro inn til legevakten for en undersøkelse. Etter en rekke prøver og tester ble jeg jaggu lagt inn på sykehuset.
Jeg hadde en infeksjonssykdom som ga høy CRP. Jeg hadde brukt paracetamol for å holde feberen nede, noe som hadde ført til forhøyede lever-verdier. Dermed fikk jeg ingen medisiner for å lette på hodepinen og feberen. I tillegg var jeg dehydrert, så jeg ble satt på intravenøst veskedrypp. Jeg ble lagt på isolat til observasjon.
Vi hadde jo fly tilbake til Oslo dagen etter, den 2. januar. Vi var dermed nødt til å flytte avreisen med 2 dager. Natten på sykehuset var ikke den mest behagelige jeg har hatt i mitt liv. Det var vondt! og jeg sov kanskje en halv time totalt. Men etter 2 liter saltvannsoppløsning begynte feberen å lette. De tok noen flere prøver i løpet av morgenen, men i ett tiden ble jeg skrevet ut.
Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta nye blodprøver etter en uke for å sjekke at alle verdiene var kommet ned på normalt nivå. Men dette passet jo dårlig med vår avreisedato til Rio. Vi innså at vi også var nødt til å utsette ferieturen vår 😦
Vi utsatte avreisen med én uke. Men vi hadde 16 dager å ta av på Brasil-oppholdet. Så det var ikke så veldig farlig. Det ble uansett ikke noe av det planlagte møtet med venninnen til Målfrid, så vi hadde dager til overs. Vi valgte til og med å legge inn en ekstra tur til Iguazu-vannfallene på grensen mellom Brasil og Argentina.
Vi er nå tilbake i Oslo. Vi suser rundt å får fikset de siste tingene før reisen. Det er faktisk litt behagelig å ha noen ekstra dager å rutte med her hjemme før vår fantastiske reise starter 🙂
YAMB 